Det er totalt 45.000 hektar beplantet vinmark i Douro hvor all portvin produseres og vingårdene ligger ofte i terrasser og der består jordsmonnet hovedsakelig av skifer.
Vindistriktet Douro er inndelt i tre underregioner; Baixo Corgo, som på tross av at det var det første distriktet som ble kultivert for vindyrking, er ansett som det distriktet med lavest kvalitet av de tre. Cima Corgo er det største distriktet med 19.000 hektar vingårder. Douro Superior (det øvre Douro) er det varmeste og tørreste distriktet og strekker seg helt til grensen til Spania.
Det dyrkes en stor variasjon druer i Douro og DOC tillater flere enn 100 druetyper. De mest kjente er de lokale Touriga Nacional, Touriga Franca, Tinta Roriz, Tinta Cão og Tinta Barroca. Druene til produksjon av portvin kan ikke dyrkes høyere enn 600 m.o.h.
Det finnes flere stiler av portvin, men felles for dem alle er produksjonsmetoden; druene gjærer med skallkontakt i 24-36 timer, til vinen oppnår ca. 6% alkohol. Deretter overføres vinen til store eikefat og tilsettes druebrennevin (77%), slik at gjæringen stopper og vinen oppnår normal alkoholstyrke for portvin som er 20%.
De mest kjente portvinstypene er Ruby, Late Bottled Vintage, Tawny, Colheita og ikke minst Vintage. Det produseres normalt Vintage hvert år, men det er som regel kun to-tre årganger hvert tiår som blir deklarert. De andre årene lager de fleste produsentene «Single Quinta» Vintage – dvs. en årgangsvin fra kun én eiendom. I deklarerte år er det vanlig å blande druer fra flere eiendommer i årets vintage.